Dette bør du vite før du kjøper peis​

06/09/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus


Peisen blir ofte midtpunktet i rommet den står i. Mange er derfor svært opptatt av peisens utseende når de skal investere i ny. Men, for at peisen skal fungere optimalt er det langt flere faktorer enn utseende man bør ta med i vurderingen.

Et vakkert skue, men kanskje har du en gammel fra før du ønsker å bytte ut eller kanskje er dette første gangen du tenker på å kjøpe en. Uansett i hvilken situasjon du er i, skal du her få en oversiktlig, presis og hjelpsom guide som kan hjelpe deg med å bestemme hvilken type vedovn du bør kjøpe.

Bytt til en rentbrennende ovn

Moderne, rentbrennende vedovner gir mer varme og mindre forurensning enn gamle. De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent. Dessuten reduseres partikkelutslippet opp mot 90 prosent. Effektiviteten i disse ovnene er opptil 40 prosent bedre enn de gamle ovnene. Det betyr at du får mer varme med mindre ved – besparende både for miljøet og lommeboken din.

Hvor stor bør ovnen være?

En viktig ting å tenke på når man skal kjøpe vedovn, er størrelse. Man må se an ovnens størrelse i forhold til det arealet man ønsker å varme opp. En ovn med for stor effekt i forhold til det arealet den skal varme opp vil ha en ufullstendig forbrenning, fordi den må justeres ned på grunn av for stor varmeutvikling. Hvorfor er det et problem? Jo, risikoen ved ufullstendig forbrenning er at sotpartikler fester seg i pipeløpet, som i ytterste konsekvens kan føre til pipebrann.

Det er derfor bedre å kjøpe en liten ovn som får jobbe for fullt enn en stor ovn som bare går for halv maskin. Gleden over å fyre i ovnen blir også mye større når ovnen er riktig dimensjonert i forhold til rommets størrelse, da kan man fyre jevnt på kalde kvelder og få jevn temperatur. Ovnen kan også brukes på høsten og om våren når det ikke er superkaldt ute. Peisovner, vedovner og peiser med innsats vil ha større virkningsgrad og kontrollerer varmen mye bedre enn en åpen peis som tar mye luft og oksygen fra rommet, som må erstattes av kald uteluft.

Tenk areal

En godt isolert bolig har et oppvarmingsbehov på 1 kW per 20 kvadratmeter. I en leilighet på 100 kvadratmeter vil det derfor være tilstrekkelig med en peisovn som leverer 5 kW. Dagens moderne peisovner er av konveksjonstypen. Det betyr at luft strømmer igjennom fra bunn til topp og sendes oppvarmet ut i rommet. Det innebærer at også overflatetemperaturen er lavere enn tradisjonelle strålingsovner, som igjen betyr at det er mindre viktig hvor man plasserer konveksjonsovnen i rommet. Den kan derfor like enkelt plasseres midt ute i rommet som langs en vegg. Tenk derfor over en funksjonell plassering du foretrekker.

Stråling- eller konveksjonsvarme?

Sprer varmluft
Mens en strålingsovn stråler varme direkte fra selve ildstedet, sprer konveksjonsovnen varmluft ut i rommet gjennom spalter. De aller fleste konveksjonsovner avgir dessuten en viss form for strålingsvarme ved at varmen stråler fra glassdøren og evt. sideglass i ovnen.

Sirkulasjon av varm luft
Det som rent konkret skiller en strålingsovn fra en konveksjonsovn, er sideveggene. En strålingsovn er ”enkeltvegget”, mens en konveksjonsovn er ”dobbeltvegget”. Det er disse to veggene som gjør konveksjonsvarmen mulig. Kald luft som trekkes inn gjennom luftespalter, blir varmet opp i kanalene mellom de to veggene, før den stiger og forsvinner ut gjennom ventiler øverst på ovnen. Dette fører til en sirkulasjon av den varme luften og du får spredd varmen ut i rommet. Denne effekten fører også til at selve ovnen ikke blir så varm som en ren strålingsovn. Sistnevnte kan bli svært varm og må derfor plasseres litt lenger unna brennbart materiale enn en konveksjonsovn.

Hva er best: konveksjon- eller strålingsovn?
Hva du bør velge, avhenger av hva du trenger ha ildstedet til. En strålingsovn vil passe fint i trekkfulle hus eller boliger med stor takhøyde. Er du avhengig av å få temperaturen raskt opp på et behagelig nivå, for eksempel når du kommer på hytta fredags kveld, er stråleovn også et alternativ for deg. Skal ovnen derimot stå for hovedoppvarmingen av boligen vinterstid, bør du velge en konveksjonsovn som sprer varmen utover i rommet. Den er også fin å bruke dersom møblering sperrer for strålevarme. Som hovedregel kan man si at en konveksjonsovn alltid vil oppfylle oppvarmingsbehov, mens en strålingsovn kan bli for varm i forhold til omkringstående bygningsdeler eller møbler.

Hvordan monterer man en vedovn?

Bruk en sertifisert montør som kan sakene sine!

Hvor mye vil en vedovn koste?

Det er stor spennvidde på prisene når det gjelder vedovner og prisen vil naturligvis avhenge av hvilken type peis og hvilken størrelse du velger.

Avhenger av størrelse
Som nevnt tidligere er det ikke slik at man må kjøpe størst mulig peis for å få best mulig effekt. Hvis man tenker slik kan man ende opp med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Hvis ovnen genererer for mye varme må man kompensere med uteluft. Det er derfor bedre å kjøpe en liten ovn som får jobbe for fullt enn en stor ovn som bare går for halv maskin.

Et hav av muligheter!

Ovner av støpejern og stål
Ildsteder av støpejern eller stålplater er de vanligste ovnstypene i Norge. Det lages mange ulike typer jernovner. Alt fra små kaminer, peisinnsatser og vedkomfyrer til store etasjeovner. Disse ovnene gir effektiv varme med gode muligheter til rask regulering av effekten. Moderne ovner er laget for å gi god varmeøkonomi og renest mulig røykgassutslipp.

Kakkelovn
Magasinovner er murte ovner som ofte veier over ett tonn. Disse ovnene lagrer varmen fra forbrenningen i murmassen og avgir behagelig varme til rommet i flere timer etter at forbrenningen er avsluttet. Typiske eksempler på magasinovner er klebersteinsovner og kakkelovner. Før du går til innkjøp av en slik ovn er det viktig å sjekke at gulvet tåler vekten fra ovnen. (Hvis du er usikker må du ta kontakt med noen med byggteknisk kompetanse) Magasinovner er dyrere i innkjøp enn støpejernsovner. Kakkelovner er en svensk oppfinnelse fra 1700-tallet. Den sørger for at varmen avgis sakte, opptil 24 timer etter at du har sluttet å fyre i den. Den kan spare utgifter for framtidige strømregninger.

Klebersteinsovn
Klebersteinsovner er ikke et av de mest vanlige synene i norske hjem, men det kan fort endre seg, med tanke på hvor fantastiske deres evne til å holde på varme er. De har en såkalt høy varmemagasinerende evne. Klebersteinsovnen er omtrent like tung som granitt, men er samtidig porøs, slik at det er mye luft mellom steinmolekylene. Dette gir den en unik evne til å holde på varmen. Varmer man kleberstein og granitt til 1000 grader, vil granitten bli kald fire ganger raskere enn kleberstein.

Pidestallsovn
Pidestallsovner står, slik navnet tilsier, på en pidestall. De er tidløse og minimalistiske med glassdører som gir godt innsyn til flammene. De er konvensjonsovner som passer godt til tilleggsoppvarming eller i andre sammenhenger hvor varmebehovet ikke er for stort, for eksempel i en hytte ved sjøen. De er lette å betjene og vedlikeholde.


Hvorfor fyre med vedovn?

For ikke mange tiår siden var fyringsved den viktigste kilden til oppvarming i Norske hus. I dag er elektrisk kraft og olje de mest brukte energikildene. Argumentene for å fyre med ved er mange.

· Vedovner er en fornybar ressurs, som kan utnyttes langt bedre enn i dag

· Vedovner forurenser lite ved riktig fyring

· Olje er en ikke fornybar ressurs

· Elektrisitet bør fortrinnsvis benyttes der andre energislag ikke kan brukes

· Det er ikke ønskelig å bygge ut flere vannkraftverk i Norge


Slik får du best inneklima med peis

13/03/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

Her er ekspertens tips til hvordan du kan få best mulig inneklima når du fyrer med ved.

Å skifte til en rentbrennende vedovn er et av de beste tiltakene du kan gjøre for å få et renere inneklima. Men, det er også flere andre tiltak du kan gjøre for å få bedre inneklima når du fyrer. Her er fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern i Astma og allergiforbundet, Kai Gustavsen, sine beste tips.

Riktig rengjøring: Støvsug og rengjør ovnen både utvendig og innvendig. Bruk utstyr som er beregnet til å fjerne aske og sot når ovnen skal rengjøres innvendig.


Røyk skal ikke sive ut: Hvis du har en eldre vedovn (etasjeovn), produsert før 1998 bør du skifte til en ny og rentbrennende vedovn. I mellomtiden bør du passe på at røyk ikke siver ut mellom de ulike elementene som er satt sammen med ovnskitt.


Trekk-sjekk: Hvis det er dårlig trekk i vedovnen bør du sjekke om alle spjeld er åpne. Sjekk også om ovnen feiet innvendig. Vurder en avtrekksvifte som det er vanskelig å gå god trekk.


Nok luft: Se til at luftespalter over vindu eller over klaffeventiler i yttervegg er åpne, slik at ovnen får tilført nok luft. Det kan være lurt å rengjøre alle ventiler med støvsugeren slik at støv og døde innsekter fjernes.


Nytt hus: Hvis du har nytt hus bør du sjekke om vedovnen er tilkoplet et eget luftinntak under ovnen. Dette sikrer vedovnen god trekk.


Kvalitets-ved: Fyr kun med tørr ved som ikke har fuktskader eller muggsopp.


Akkurat nok: Oppbevar ikke mer ved inne enn det du trenger for å fyre én kveld. I noen tilfeller kan det være lurt å hente ved etter behov, i stedet for å ha det liggende i rommet en hel kveld, slik at ikke innelufta påvirkes av vedkubbene.


Lagerplass: Ved må lagres tørt. Egnede steder er balkongen, uteboden eller garasjen.


Har du noen fagtekniske spørsmål etter å ha lest denne teksten? Ta gjerne kontakt på tlf: 33 06 10 40

Har du noen spørsmål om inneklima og vedfyring? Ta kontakt med Inneklimarådgivningen til NAAF. Den er åpen hver fredag fra kl. 09.00 – 14.00. Telefonnummeret er 23 35 35 35

Vedr. Bioparafin på kaminer fra Dovre og Jøtul

26/02/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

I forbindelse med forbudet mot parafin og olje til oppvarming, stiller mange spørsmål om bioparafin eller bio fyringsolje kan benyttes på Dovre- og Jøtul kaminer.


Produsentene Dovre og Jøtul avsluttet salget av ovner for parafin for mange år siden, og produktene ble den gang testet og godkjent med parafinproduktene som var på markedet den gang.


Det foreligger ikke nye tester eller vurderinger om hvorvidt nye typer brensel, feks bioparafin, vil fungere tilfredsstillende på disse kaminene. Hvorvidt bioparafin vil fungere på ditt Dovre- eller Jøtulprodukt, må derfor leverandøren av bioparafinen kunne svare utfyllende på. Likeledes må ønske om dokumentasjon i denne anledning fremlegges av leverandøren.


Skulle man ønske å gå over til bioparafin, bør man merke seg at det utleder et krav om at eksisterende tank/anlegg må renses før bioparafinen påfylles og at prisen for disse bio-produktene er høyere pr liter enn pris på parafin. Pr april 2019, er prisen ca 20,- pr liter. Ta også med i vurderingen at reservedeler for mange av parafinproduktene er utgått og at erfaringer tilsier at ny type brensel virker til å ha en høyere slitasje på pakninger mv. i disse kaminene.


Produsentene kan ikke gå god for bio-brensel på deres produkter og ev. garantiansvar vil bortfalle ved bruk av brensel som produktene ikke er testet og godkjent etter.

Stadig flere vil ha peis som romdeler

20/02/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

- Å bruke peisen til å dele rom er både estetisk fint og praktisk.

– Peisen står gjerne mer sentralt i rommet når den brukes som romdeler. Det gjør at varmen spres mer jevnt, forklarer designer, Danijela Jecmenica.

Tradisjonelt sett er peisen integrert eller stående ved en vegg eller i et hjørne, som gjør at varmen ikke sprer seg like godt. Ved å bruke peis som romdeler får man mer ut av peisen og energien den bruker.

Et hav av muligheter

Ifølge Jecmenica har det blitt vanligere å bruke peis som romdeler. Hun forteller at utførelsen kan gjøres på mange måter.

– Det finnes så mange ulike løsninger og uttrykk. Her kan man virkelig slå seg løs og velge den stilen man liker best og som passer til sin bolig, forteller Jecmenica.

Peisen i fokus

– Ved å bruke peis som romdeler havner peisen i sentrum av rommet. Hvis man bygger peisen inn i en peisinnsats har man enda flere muligheter når det kommer til utførelse. Da kan man for eksempel bygge en peis med hyller, leke seg med lyssettingen, ulike materialer og fargevalg, sier Jecmenica.

Det er to måter å bruke peis som romdeler på. Enten kan man skille to rom ved hjelp av en peis. For eksempel kjøkken og stue, eller så kan man dele opp ett rom med peisen og skape flere soner, for eksempel på badet.


– Når peisen er bygd på på kanten av en hel vegg får man godt med innsyn, og det gir bedre mulighet for at mer av interiøret kan bygges rundt selve peisen som fokuspunktet i rommet, sier Jecmenica.


Interessert i peis som romdeler? Se vårt utvalg av innsatser her

Slik vasker du peisglasset

21/01/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

Det er nesten gratis, og veldig enkelt å gjøre peisglasset skinnende rent.

Svart peisglass med lite innsyn? Ikke fortvil. Denne metoden er miljøvennlig, effektiv og rimelig – og gjør nesten garantert peisglasset skinnende rent.

Det eneste du trenger er avispapir og litt vann.

Slik gjør du

  • Krøll et avispapir.
  • Fukt avispapiret med litt vann.
  • Dypp det fuktede avispapiret forsiktig i litt aske.
  • Gni askesiden på papiret mot glasset.
  • Gjenta til peisglasset er helt rent.

Hvis denne metoden ikke gjør underverker for glasset i peisen din, ta gjerne kontakt for å rådføre deg om hvordan du kan vaske peisglasset helt rent.


Slik kan du bidra til renere luftkvalitet når du fyrer

14/01/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

Her er ekspertenes tips til hvordan du kan fyre renest mulig med ved.

– Det som er bra for allergikere er bra for alle. Det er så mye kos og glede rundt vedfyring, og jeg oppfordrer alle til å bruke vedovnen på en måte som gir best mulig luftkvalitet for alle, sier fagsjef for inneklima, i Norges Astma og allergiforbundet, Kai Gustavsen.


Rentbrennende vedovn

– Det beste tiltaket man kan gjøre for å bidra til renere luft er å skifte til en rentbrennende vedovn. Dess flere rentbrennende vedovner, dess færre uønskede partikler får vi i luften. Rentbrennende vedovner gir renere uteluft. Dette er luften som kommer inn i boligene våre, og kvaliteten på uteluften betyr mye for inneklimaet, sier Kai Gustavsen.


Han får støtte fra styreleder i bransjeforeningen for norske ildsteds- og skorsteinsprodusenter, Steinar Vigdal.

– De gamle forurensende ovnene har opptil 90 prosent høyere utslipp av partikler enn de nye, rentbrennende ovnene. Vi vet at omtrent halvparten av alle vedovner det fyres med i Norge er av den gamle sorten. Dersom disse hadde blitt byttet ut hadde dette bidratt til langt bedre uteluft, spesielt på vinterstid hvor mange sprengfyrer, sier Steinar Vigdal.

– For å fyre mest mulig effektivt er det viktig å tenne fra toppen. Det gir også langt bedre varmeutnyttelse av veden. I tillegg er det viktig å kun fyre med tørr og ren ved, sier Steinar Vigdal.


Unngå å ha ved i stua

– Å fyre med noe annet enn ren, tørr ved er fy, fy! Dette er særlig dårlig for luftkvaliteten. Sørg for å oppbevare veden der det er tørt og fint, og behandle den forsiktig, sier Kai Gustavsen.

For best mulig inneklima i eget hjem anbefaler Gustavsen at man ikke tar inn for mye ved i boligen.

– Mange reagerer på pollenrester, gammelt utestøv og muggsoppfra veden, så ikke ta inn mer ved enn nødvendig. Ta bare inn den mengden ved du skal fyre med i løpet av kvelden, sier Kai Gustavsen.


Riktig rengjøring

– Riktig rengjøring av vedovnen kan også bidra til bedre luftkvalitet. Fjern alt støv fra vedovnen når du rengjør. Det er også viktig å være nøye med vedlikeholdet vedovnen slik at den fungerer optimalt, sier Kai Gustavsen.


Forbrenning

08/03/2016
av Aleksander Mørkved Paulshus

Gasser og partikler

De rene forbrenningsgassene fra veden består av karbondioksid (CO2) og vanndamp (H2O). Karbondioksid og vanndamp er stabile kjemiske forbindelser som har bundet opp maksimalt med oksygen, og er således de produktene vi ønsker høyest innhold av i røykgassen. Det er allment akseptert innenfor de vitenskapelige miljøer at vedfyring ikke bidrar til drivhuseffekten, forutsatt fullstendig forbrenning og et balansert forhold mellom hogst og gjenvekst av skog.

Ved dårlig og ufullstendig forbrenning vil røykgassene inneholde forurensninger i form av gasser som karbonmonoksid, nitrogenoksider og lette hydrokarbonforbindelser som f. eks. metan. Det vil også være partikler som hovedsakelig består av tyngre kondenserte hydrokarbon-forbindelser, og utgjør sammen med vanndamp den synlige delen av røyken fra skorsteinen.


Aske

Aske er de ikke brennbare delene av veden, og består hovedsakelig av mineraler. Du har kanskje selv sett at det ligger små, glødende kullbiter gjemt inne i asken mange timer eller dager etter at bålet har slukket, dette beviser at aske er et svært godt isolerende materiale.

Tømmer du peisen eller ovnen din for aske er det viktig at du passer på å tømme asken i en bøtte med lokk, begge av metall. Denne må du la stå til du er helt sikker på at det ikke er glør igjen i asken.

Det er lurt å alltid la det ligge et lag aske igjen på bunnen av ildstedet. Asken isolerer og beskytter dermed bunnen av ildstedet, og gulvet under, mot den sterke varmen fra forbrenningen.


Ulmebrenning

Ulmebrenning er når du ikke ser flammer, men det ryker av veden. Om du åpner ovnsdøra ser du røyk som viker unna, for å unngå å få røyken ut i rommet lønner det seg å åpne ovnsdøra forsiktig. Gløding er forbrenning av kullet i veden. Røyken er de delene av veden som glødingen fordamper, men ikke har nok luft og varme til å forbrenne.

Under ulmingen kan ilden blusse opp igjen, da har glødingen vært så sterk og lufttilførselen såpass god at gassene fra veden er blitt antent. Dette kan skje brått og vil kunne oppfattes som en liten eksplosjon, en såkalt forpuffing.

Ulmebrenning er sterkt forurensende, og svært uøkonomisk. Ulmebrenning kan gi inntrykk av god fyringsøkonomi da veden brenner lenge, men i virkeligheten mister man nesten all energien opp skorsteinen, som røyk.

Hvis du ser at det ulmer, bør du først øke lufttilførselen og eventuelt øke temperaturen i ildstedet ved å legge inn litt tørr finkløyvd ved, slik at det tar ordentlig fyr.


Rundfyring

Nordmenn liker å rundfyre. Rundfyring er når man fyller opp ovnen med ved og setter lufttilførselen til et minimum, noe som er vanlig å gjøre før natten. I gamle dager var dette ofte den eneste måten å holde huset varmt om vinteren. Rundfyring forurenser mye, fordi man får ulmebrenning. Det slippes ut mye tjære og sot, som dessuten også legger seg i røykrør og skorstein, dette kan skape problemer for astmatikere og andre som plages av dårlig luft.

Kombinasjonen sprengfyring og rundfyring kan gi pipebrann. Rundfyringen fører til dannelse av brannfarlig blanksot i skorsteinen, og sprengfyring kan gjøre dette så varmt at blanksoten antennes.

Under en pipebrann kan inner-rørene i skorsteinen sprekke. Neste gang det rundfyres, kan brannfarlig blanksot komme inn i skorsteinens isolasjonslag, noe som fører til at det ved neste sprengfyring kan oppstå en mer omfattende pipebrann som kan sette bygningen i fare.


Tradisjonelt ildsted

I et tradisjonelt ildsted er det mulig å redusere utslippene av uforbrente røykgasser, også ved lav effekt. Dersom man fyrer med hyppige og små ilegg av ved, og har god lufttilførsel, vil man normalt få en relativt god forbrenning. Dette er en krevende måte å fyre på som kanskje ikke passer dagens livsstil. Undersøkelser har vist at tradisjonelle ildsteder ikke brukes slik de bør, derfor har myndighetene måttet innføre krav om rentbrennede ildsted.


Rentbrennende ildsted

En av fordelene med et ”Rentbrennende Ildsted” i forhold til et tradisjonelt, er at man i mye større grad kan fylle ildstedet med ved, stenge luftventilene og la ildstedet "passe seg selv".

PRODUKTNYHETER