Slik får du best inneklima med peis

13/03/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

Her er ekspertens tips til hvordan du kan få best mulig inneklima når du fyrer med ved.


Å skifte til en rentbrennende vedovn er et av de beste tiltakene du kan gjøre for å få et renere inneklima. Men, det er også flere andre tiltak du kan gjøre for å få bedre inneklima når du fyrer. Her er fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern i Astma og allergiforbundet, Kai Gustavsen, sine beste tips.

Riktig rengjøring: Støvsug og rengjør ovnen både utvendig og innvendig. Bruk utstyr som er beregnet til å fjerne aske og sot når ovnen skal rengjøres innvendig.


Røyk skal ikke sive ut: Hvis du har en eldre vedovn (etasjeovn), produsert før 1998 bør du skifte til en ny og rentbrennende vedovn. I mellomtiden bør du passe på at røyk ikke siver ut mellom de ulike elementene som er satt sammen med ovnskitt.


Trekk-sjekk: Hvis det er dårlig trekk i vedovnen bør du sjekke om alle spjeld er åpne. Sjekk også om ovnen feiet innvendig. Vurder en avtrekksvifte som det er vanskelig å gå god trekk.


Nok luft: Se til at luftespalter over vindu eller over klaffeventiler i yttervegg er åpne, slik at ovnen får tilført nok luft. Det kan være lurt å rengjøre alle ventiler med støvsugeren slik at støv og døde innsekter fjernes.


Nytt hus: Hvis du har nytt hus bør du sjekke om vedovnen er tilkoplet et eget luftinntak under ovnen. Dette sikrer vedovnen god trekk.


Kvalitets-ved: Fyr kun med tørr ved som ikke har fuktskader eller muggsopp.


Akkurat nok: Oppbevar ikke mer ved inne enn det du trenger for å fyre én kveld. I noen tilfeller kan det være lurt å hente ved etter behov, i stedet for å ha det liggende i rommet en hel kveld, slik at ikke innelufta påvirkes av vedkubbene.


Lagerplass: Ved må lagres tørt. Egnede steder er balkongen, uteboden eller garasjen.


Har du noen fagtekniske spørsmål etter å ha lest denne teksten? Ta gjerne kontakt på tlf: 33 06 10 40

Har du noen spørsmål om inneklima og vedfyring? Ta kontakt med Inneklimarådgivningen til NAAF. Den er åpen hver fredag fra kl. 09.00 – 14.00. Telefonnummeret er 23 35 35 35

Vedr. Bioparafin på kaminer fra Dovre og Jøtul

26/02/2019
av Jens Christian Mikkelsen

I forbindelse med forbudet mot parafin og olje til oppvarming, stiller mange spørsmål om bioparafin eller bio fyringsolje kan benyttes på Dovre- og Jøtul kaminer.


Produsentene Dovre og Jøtul avsluttet salget av ovner for parafin for mange år siden, og produktene ble den gang testet og godkjent med parafinproduktene som var på markedet den gang.


Det foreligger ikke nye tester eller vurderinger om hvorvidt nye typer brensel, feks bioparafin, vil fungere tilfredsstillende på disse kaminene. Hvorvidt bioparafin vil fungere på ditt Dovre- eller Jøtulprodukt, må derfor leverandøren av bioparafinen kunne svare utfyllende på. Likeledes må ønske om dokumentasjon i denne anledning fremlegges av leverandøren.


Skulle man ønske å gå over til bioparafin, bør man merke seg at det utleder et krav om at eksisterende tank/anlegg må renses før bioparafinen påfylles og at prisen for disse bio-produktene er høyere pr liter enn dagens pris på parafin. Ta også med i vurderingen at reservedeler for mange av parafinproduktene er utgått og at erfaringer tilsier at ny type brensel virker til å ha en høyere slitasje på pakninger mv. i disse kaminene.


Produsentene kan ikke gå god for bio-brensel på deres produkter og ev. garantiansvar vil bortfalle ved bruk av brensel som produktene ikke er testet og godkjent etter.

Stadig flere vil ha peis som romdeler

20/02/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

– Å bruke peisen til å dele rom er både estetisk fint og praktisk.

– Peisen står gjerne mer sentralt i rommet når den brukes som romdeler. Det gjør at varmen spres mer jevnt, forklarer designer, Danijela Jecmenica.

Tradisjonelt sett er peisen integrert eller stående ved en vegg eller i et hjørne, som gjør at varmen ikke sprer seg like godt. Ved å bruke peis som romdeler får man mer ut av peisen og energien den bruker.

Et hav av muligheter

Ifølge Jecmenica har det blitt vanligere å bruke peis som romdeler. Hun forteller at utførelsen kan gjøres på mange måter.

– Det finnes så mange ulike løsninger og uttrykk. Her kan man virkelig slå seg løs og velge den stilen man liker best og som passer til sin bolig, forteller Jecmenica.

Peisen i fokus

– Ved å bruke peis som romdeler havner peisen i sentrum av rommet. Hvis man bygger peisen inn i en peisinnsats har man enda flere muligheter når det kommer til utførelse. Da kan man for eksempel bygge en peis med hyller, leke seg med lyssettingen, ulike materialer og fargevalg, sier Jecmenica.

Det er to måter å bruke peis som romdeler på. Enten kan man skille to rom ved hjelp av en peis. For eksempel kjøkken og stue, eller så kan man dele opp ett rom med peisen og skape flere soner, for eksempel på badet.


– Når peisen er bygd på på kanten av en hel vegg får man godt med innsyn, og det gir bedre mulighet for at mer av interiøret kan bygges rundt selve peisen som fokuspunktet i rommet, sier Jecmenica.


Interessert i peis som romdeler? Se vårt utvalg av innsatser her

Slik vasker du peisglasset

21/01/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

Det er nesten gratis, og veldig enkelt å gjøre peisglasset skinnende rent.

Svart peisglass med lite innsyn? Ikke fortvil. Denne metoden er miljøvennlig, effektiv og rimelig – og gjør nesten garantert peisglasset skinnende rent.

Det eneste du trenger er avispapir og litt vann.

Slik gjør du

  • Krøll et avispapir.
  • Fukt avispapiret med litt vann.
  • Dypp det fuktede avispapiret forsiktig i litt aske.
  • Gni askesiden på papiret mot glasset.
  • Gjenta til peisglasset er helt rent.

Hvis denne metoden ikke gjør underverker for glasset i peisen din, ta gjerne kontakt for å rådføre deg om hvordan du kan vaske peisglasset helt rent.


Slik kan du bidra til renere luftkvalitet når du fyrer

14/01/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

Her er ekspertenes tips til hvordan du kan fyre renest mulig med ved.


– Det som er bra for allergikere er bra for alle. Det er så mye kos og glede rundt vedfyring, og jeg oppfordrer alle til å bruke vedovnen på en måte som gir best mulig luftkvalitet for alle, sier fagsjef for inneklima, i Norges Astma og allergiforbundet, Kai Gustavsen.


Rentbrennende vedovn

– Det beste tiltaket man kan gjøre for å bidra til renere luft er å skifte til en rentbrennende vedovn. Dess flere rentbrennende vedovner, dess færre uønskede partikler får vi i luften. Rentbrennende vedovner gir renere uteluft. Dette er luften som kommer inn i boligene våre, og kvaliteten på uteluften betyr mye for inneklimaet, sier Kai Gustavsen.


Han får støtte fra styreleder i bransjeforeningen for norske ildsteds- og skorsteinsprodusenter, Steinar Vigdal.

– De gamle forurensende ovnene har opptil 90 prosent høyere utslipp av partikler enn de nye, rentbrennende ovnene. Vi vet at omtrent halvparten av alle vedovner det fyres med i Norge er av den gamle sorten. Dersom disse hadde blitt byttet ut hadde dette bidratt til langt bedre uteluft, spesielt på vinterstid hvor mange sprengfyrer, sier Steinar Vigdal.

– For å fyre mest mulig effektivt er det viktig å tenne fra toppen. Det gir også langt bedre varmeutnyttelse av veden. I tillegg er det viktig å kun fyre med tørr og ren ved, sier Steinar Vigdal.


Unngå å ha ved i stua

– Å fyre med noe annet enn ren, tørr ved er fy, fy! Dette er særlig dårlig for luftkvaliteten. Sørg for å oppbevare veden der det er tørt og fint, og behandle den forsiktig, sier Kai Gustavsen.

For best mulig inneklima i eget hjem anbefaler Gustavsen at man ikke tar inn for mye ved i boligen.

– Mange reagerer på pollenrester, gammelt utestøv og muggsoppfra veden, så ikke ta inn mer ved enn nødvendig. Ta bare inn den mengden ved du skal fyre med i løpet av kvelden, sier Kai Gustavsen.


Riktig rengjøring

– Riktig rengjøring av vedovnen kan også bidra til bedre luftkvalitet. Fjern alt støv fra vedovnen når du rengjør. Det er også viktig å være nøye med vedlikeholdet vedovnen slik at den fungerer optimalt, sier Kai Gustavsen.


Forbrenning

08/03/2016
av Jens Christian Mikkelsen

Gasser og partikler

De rene forbrenningsgassene fra veden består av karbondioksid (CO2) og vanndamp (H2O). Karbondioksid og vanndamp er stabile kjemiske forbindelser som har bundet opp maksimalt med oksygen, og er således de produktene vi ønsker høyest innhold av i røykgassen. Det er allment akseptert innenfor de vitenskapelige miljøer at vedfyring ikke bidrar til drivhuseffekten, forutsatt fullstendig forbrenning og et balansert forhold mellom hogst og gjenvekst av skog.

Ved dårlig og ufullstendig forbrenning vil røykgassene inneholde forurensninger i form av gasser som karbonmonoksid, nitrogenoksider og lette hydrokarbonforbindelser som f. eks. metan. Det vil også være partikler som hovedsakelig består av tyngre kondenserte hydrokarbon-forbindelser, og utgjør sammen med vanndamp den synlige delen av røyken fra skorsteinen.


Aske

Aske er de ikke brennbare delene av veden, og består hovedsakelig av mineraler. Du har kanskje selv sett at det ligger små, glødende kullbiter gjemt inne i asken mange timer eller dager etter at bålet har slukket, dette beviser at aske er et svært godt isolerende materiale.

Tømmer du peisen eller ovnen din for aske er det viktig at du passer på å tømme asken i en bøtte med lokk, begge av metall. Denne må du la stå til du er helt sikker på at det ikke er glør igjen i asken.

Det er lurt å alltid la det ligge et lag aske igjen på bunnen av ildstedet. Asken isolerer og beskytter dermed bunnen av ildstedet, og gulvet under, mot den sterke varmen fra forbrenningen.


Ulmebrenning

Ulmebrenning er når du ikke ser flammer, men det ryker av veden. Om du åpner ovnsdøra ser du røyk som viker unna, for å unngå å få røyken ut i rommet lønner det seg å åpne ovnsdøra forsiktig. Gløding er forbrenning av kullet i veden. Røyken er de delene av veden som glødingen fordamper, men ikke har nok luft og varme til å forbrenne.

Under ulmingen kan ilden blusse opp igjen, da har glødingen vært så sterk og lufttilførselen såpass god at gassene fra veden er blitt antent. Dette kan skje brått og vil kunne oppfattes som en liten eksplosjon, en såkalt forpuffing.

Ulmebrenning er sterkt forurensende, og svært uøkonomisk. Ulmebrenning kan gi inntrykk av god fyringsøkonomi da veden brenner lenge, men i virkeligheten mister man nesten all energien opp skorsteinen, som røyk.

Hvis du ser at det ulmer, bør du først øke lufttilførselen og eventuelt øke temperaturen i ildstedet ved å legge inn litt tørr finkløyvd ved, slik at det tar ordentlig fyr.


Rundfyring

Nordmenn liker å rundfyre. Rundfyring er når man fyller opp ovnen med ved og setter lufttilførselen til et minimum, noe som er vanlig å gjøre før natten. I gamle dager var dette ofte den eneste måten å holde huset varmt om vinteren. Rundfyring forurenser mye, fordi man får ulmebrenning. Det slippes ut mye tjære og sot, som dessuten også legger seg i røykrør og skorstein, dette kan skape problemer for astmatikere og andre som plages av dårlig luft.

Kombinasjonen sprengfyring og rundfyring kan gi pipebrann. Rundfyringen fører til dannelse av brannfarlig blanksot i skorsteinen, og sprengfyring kan gjøre dette så varmt at blanksoten antennes.

Under en pipebrann kan inner-rørene i skorsteinen sprekke. Neste gang det rundfyres, kan brannfarlig blanksot komme inn i skorsteinens isolasjonslag, noe som fører til at det ved neste sprengfyring kan oppstå en mer omfattende pipebrann som kan sette bygningen i fare.


Tradisjonelt ildsted

I et tradisjonelt ildsted er det mulig å redusere utslippene av uforbrente røykgasser, også ved lav effekt. Dersom man fyrer med hyppige og små ilegg av ved, og har god lufttilførsel, vil man normalt få en relativt god forbrenning. Dette er en krevende måte å fyre på som kanskje ikke passer dagens livsstil. Undersøkelser har vist at tradisjonelle ildsteder ikke brukes slik de bør, derfor har myndighetene måttet innføre krav om rentbrennede ildsted.


Rentbrennende ildsted

En av fordelene med et ”Rentbrennende Ildsted” i forhold til et tradisjonelt, er at man i mye større grad kan fylle ildstedet med ved, stenge luftventilene og la ildstedet "passe seg selv".