Slik kan du bidra til renere luftkvalitet når du fyrer

14/01/2019
av Aleksander Mørkved Paulshus

Her er ekspertenes tips til hvordan du kan fyre renest mulig med ved.


– Det som er bra for allergikere er bra for alle. Det er så mye kos og glede rundt vedfyring, og jeg oppfordrer alle til å bruke vedovnen på en måte som gir best mulig luftkvalitet for alle, sier fagsjef for inneklima, i Norges Astma og allergiforbundet, Kai Gustavsen.


Rentbrennende vedovn

– Det beste tiltaket man kan gjøre for å bidra til renere luft er å skifte til en rentbrennende vedovn. Dess flere rentbrennende vedovner, dess færre uønskede partikler får vi i luften. Rentbrennende vedovner gir renere uteluft. Dette er luften som kommer inn i boligene våre, og kvaliteten på uteluften betyr mye for inneklimaet, sier Kai Gustavsen.


Han får støtte fra styreleder i bransjeforeningen for norske ildsteds- og skorsteinsprodusenter, Steinar Vigdal.

– De gamle forurensende ovnene har opptil 90 prosent høyere utslipp av partikler enn de nye, rentbrennende ovnene. Vi vet at omtrent halvparten av alle vedovner det fyres med i Norge er av den gamle sorten. Dersom disse hadde blitt byttet ut hadde dette bidratt til langt bedre uteluft, spesielt på vinterstid hvor mange sprengfyrer, sier Steinar Vigdal.

– For å fyre mest mulig effektivt er det viktig å tenne fra toppen. Det gir også langt bedre varmeutnyttelse av veden. I tillegg er det viktig å kun fyre med tørr og ren ved, sier Steinar Vigdal.


Unngå å ha ved i stua

– Å fyre med noe annet enn ren, tørr ved er fy, fy! Dette er særlig dårlig for luftkvaliteten. Sørg for å oppbevare veden der det er tørt og fint, og behandle den forsiktig, sier Kai Gustavsen.

For best mulig inneklima i eget hjem anbefaler Gustavsen at man ikke tar inn for mye ved i boligen.

– Mange reagerer på pollenrester, gammelt utestøv og muggsoppfra veden, så ikke ta inn mer ved enn nødvendig. Ta bare inn den mengden ved du skal fyre med i løpet av kvelden, sier Kai Gustavsen.


Riktig rengjøring

– Riktig rengjøring av vedovnen kan også bidra til bedre luftkvalitet. Fjern alt støv fra vedovnen når du rengjør. Det er også viktig å være nøye med vedlikeholdet vedovnen slik at den fungerer optimalt, sier Kai Gustavsen.


Forbrenning

08/03/2016
av Jens Christian Mikkelsen

Gasser og partikler

De rene forbrenningsgassene fra veden består av karbondioksid (CO2) og vanndamp (H2O). Karbondioksid og vanndamp er stabile kjemiske forbindelser som har bundet opp maksimalt med oksygen, og er således de produktene vi ønsker høyest innhold av i røykgassen. Det er allment akseptert innenfor de vitenskapelige miljøer at vedfyring ikke bidrar til drivhuseffekten, forutsatt fullstendig forbrenning og et balansert forhold mellom hogst og gjenvekst av skog.

Ved dårlig og ufullstendig forbrenning vil røykgassene inneholde forurensninger i form av gasser som karbonmonoksid, nitrogenoksider og lette hydrokarbonforbindelser som f. eks. metan. Det vil også være partikler som hovedsakelig består av tyngre kondenserte hydrokarbon-forbindelser, og utgjør sammen med vanndamp den synlige delen av røyken fra skorsteinen.


Aske

Aske er de ikke brennbare delene av veden, og består hovedsakelig av mineraler. Du har kanskje selv sett at det ligger små, glødende kullbiter gjemt inne i asken mange timer eller dager etter at bålet har slukket, dette beviser at aske er et svært godt isolerende materiale.

Tømmer du peisen eller ovnen din for aske er det viktig at du passer på å tømme asken i en bøtte med lokk, begge av metall. Denne må du la stå til du er helt sikker på at det ikke er glør igjen i asken.

Det er lurt å alltid la det ligge et lag aske igjen på bunnen av ildstedet. Asken isolerer og beskytter dermed bunnen av ildstedet, og gulvet under, mot den sterke varmen fra forbrenningen.


Ulmebrenning

Ulmebrenning er når du ikke ser flammer, men det ryker av veden. Om du åpner ovnsdøra ser du røyk som viker unna, for å unngå å få røyken ut i rommet lønner det seg å åpne ovnsdøra forsiktig. Gløding er forbrenning av kullet i veden. Røyken er de delene av veden som glødingen fordamper, men ikke har nok luft og varme til å forbrenne.

Under ulmingen kan ilden blusse opp igjen, da har glødingen vært så sterk og lufttilførselen såpass god at gassene fra veden er blitt antent. Dette kan skje brått og vil kunne oppfattes som en liten eksplosjon, en såkalt forpuffing.

Ulmebrenning er sterkt forurensende, og svært uøkonomisk. Ulmebrenning kan gi inntrykk av god fyringsøkonomi da veden brenner lenge, men i virkeligheten mister man nesten all energien opp skorsteinen, som røyk.

Hvis du ser at det ulmer, bør du først øke lufttilførselen og eventuelt øke temperaturen i ildstedet ved å legge inn litt tørr finkløyvd ved, slik at det tar ordentlig fyr.


Rundfyring

Nordmenn liker å rundfyre. Rundfyring er når man fyller opp ovnen med ved og setter lufttilførselen til et minimum, noe som er vanlig å gjøre før natten. I gamle dager var dette ofte den eneste måten å holde huset varmt om vinteren. Rundfyring forurenser mye, fordi man får ulmebrenning. Det slippes ut mye tjære og sot, som dessuten også legger seg i røykrør og skorstein, dette kan skape problemer for astmatikere og andre som plages av dårlig luft.

Kombinasjonen sprengfyring og rundfyring kan gi pipebrann. Rundfyringen fører til dannelse av brannfarlig blanksot i skorsteinen, og sprengfyring kan gjøre dette så varmt at blanksoten antennes.

Under en pipebrann kan inner-rørene i skorsteinen sprekke. Neste gang det rundfyres, kan brannfarlig blanksot komme inn i skorsteinens isolasjonslag, noe som fører til at det ved neste sprengfyring kan oppstå en mer omfattende pipebrann som kan sette bygningen i fare.


Tradisjonelt ildsted

I et tradisjonelt ildsted er det mulig å redusere utslippene av uforbrente røykgasser, også ved lav effekt. Dersom man fyrer med hyppige og små ilegg av ved, og har god lufttilførsel, vil man normalt få en relativt god forbrenning. Dette er en krevende måte å fyre på som kanskje ikke passer dagens livsstil. Undersøkelser har vist at tradisjonelle ildsteder ikke brukes slik de bør, derfor har myndighetene måttet innføre krav om rentbrennede ildsted.


Rentbrennende ildsted

En av fordelene med et ”Rentbrennende Ildsted” i forhold til et tradisjonelt, er at man i mye større grad kan fylle ildstedet med ved, stenge luftventilene og la ildstedet "passe seg selv".